”Dränk inte elever och lärare i tester och kartläggningar”, säger norsk professor.

Vad arbetar du mest med just nu? 

Akkurat nå har jeg mange baller i luften. Det mest nærliggende til besøket i Karlstad er prosjektet Overganger i utdanningsløpet – et prosjekt som min samarbeidspartner professor Lise Iversen Kulbrandstad (prof II ved Karlstads universitet) foreleste over i fjor. Da presenterte hun pilotprosjektet Møter med tekster på 5.trinn siden overgangen fra 4. til 5. trinn i Norge tradisjonelt regnes for å være spesielt krevende (dette tilsvarer vel overgangen fra 4. til 5 klasse i Sverige). Fagene spesialiseres og lærebøkene har mer fagspesifikk informasjon og vanskeligere vokabular. Vi utforsker hvordan elevene takler de nye utfordringene, hva slags tekster og språkpraksiser de møter, og hvordan lærerne tilrettelegger undervisningen for at elevene skal kunne utvikle både språk og kompetanse i de ulike fagene. Vi holder også på å opprette et lærebokkorpus sammen med Tekstlaboratoriet ved ILN slik at vi kan sammenlikne ordforrådet på ulike trinn og i ulike fag. Og Lise og jeg har sammen skrevet en tekst til Läslyftet. 

I flere år har jeg vært opptatt av det norske innlærerkorpuset ASK (som ligger ved Universitetet i Bergen), der jeg har hentet materiale til flere prosjekter. Disse er særlig transferrelaterte, dvs jeg (og kollegaer) ser etter tverrspråklig innflytelse i de voksnes tekster på norsk. Siden dette opprinnelige er tekster skrevet til offisielle norskprøver, har vi også sett på vurderingen av disse tekstene, dvs hvilket trinn på CEFR-skalaen de er plassert på. Vi har funnet forskjell på vurderingen av tekstene skrevet av innlærere med spansk og vietnamesisk bakgrunn og spør oss om vurderingen kan bli influert av skrivestilen og tekststrategiene til disse innlærerne og hvordan de presenterer seg selv i tekstene. 

I tillegg har jeg blitt veldig opptatt av narrativer som forskningsmetode, særlig for senere å finne fram til metaforene samtalepartnerne bruker i sine fortellinger. Dette gir et godt innblikk i forestillinger og antagelser de har om abstrakte emner. Jeg (med kollegaer) har brukt dette både i analyser av samtaler med psykiatere som forteller om sitt møte med Norge på 70-tallet, med norskættede amerikanere i USA og med kongolesiske flyktninger som kom til Norge etter 2000.  

Vilka råd skulle du vilja ge till lärare som vill utveckla sin undervisning? 

At de ikke må glemme at elever er ulike og må gis handlingsrom. Og de må hjelpe særlig elever med mindre vokabular i å forstå fagene, vise dem en vei inn i tekstene og lære dem de viktigste (ikke nødvendigvis alle) ordene og begrepene. De må huske å snakke om fenomener og gjenstander på ulike måter, ikke bare vise. Dette gjelder også utenfor selve undervisningen, på turer og ved sosiale sammenkomster. Det er selvfølgelig viktig at lærerne får mulighet til å gå på kurs, samtale med andre lærere med andre erfaringer og selv lære mer.

Vilka råd skulle du vilja ge till rektorer som vill utveckla sitt arbete med att vara pedagogiska ledare? 

Jeg tror de må være gode ledere i den forstand at de lytter til både lærere og elever. De må se mulighetene på det stedet de er og tørre involvere andre, både foreldre og andre i nærmiljøet. Ordning & reda (sier dere ikke det på svensk) i tillegg til en god porsjon kreativitet er gode egenskaper. Og så må de ikke drukne elevene (og lærerne) i tester og prøver og kartlegginger hvis dette ikke brukes til noe positivt.